Alle begynnelsen på sykluser starter med en konjunksjon. Etter hvert som planetene beveger seg gjennom dyrekretsen, danner den raskeste av de to aspekter til den langsomste. Først oppstår en sekstil, deretter et kvadrat, en trigon og en opposisjon. Når dette er fullført, fortsetter den raskeste planeten sin ferd og danner en ny trigon, et nytt kvadrat, en ny sekstil og til slutt en andre konjunksjon. Den langsomste planeten fortsetter sitt arbeid.
Jupiter–Saturn-syklusen varer i 20 år. Konjunksjoner: 1901 i Steinbukken, 1921 i Jomfruen, 1940 i Tyren, 1961 i Steinbukken, 1981 i Vekten, 2000 i Tyren, 2020 i Vannmannen. Jupiters utvikling rammes inn og struktureres av lover. Borgerne tvinges til å gjøre en innsats og noen ganger bringe ofre.

Jupiter-Uranus-syklusen varer i 14 år. Konjunksjoner: 1900 i Skytten, 1914 i Vannmannen, 1927 i Væren, 1941 i Tyren, 1955 i Krepsen, 1969 i Vekten, 1983 i Skytten, 1997 i Vannmannen, 2011 i Fiskene, 2024 i Tyren. Jupiter gir Uranus fremdrift, og Uranus driver Jupiter utover det mulige. Ny vitenskap og alt som kan bidra til å utvikle menneskets livsvilkår, får gode betingelser.
Jupiter-Neptun-syklusen varer i 13 år. Konjunksjoner: 1907 i Krepsen, 1919/1920 i Løven, 1932 i Jomfruen, 1945 i Vekten, 1958 i Skorpionen, 1971 i Skytten, 1984 i Steinbukken, 1997 på slutten av Steinbukken, 2099 i Vannmannen, 2022 i Fiskene. Denne syklusen fremmer åndelige verdier, kunst og medfølelse. Den oppmuntrer til å ta imot og integrere Den andre med alle sine forskjeller.
Jupiter-Pluto-syklusen varer i omtrent 13 år. Konjunksjoner: 1906 i Tvillingene, 1918 i Krepsen, 1931 i Krepsen, 1943 i Løven, 1955/1956 på slutten av Løven, 1968 i Vekten, 1994 på slutten av Skorpionen, 2007 på slutten av Skytten, 2020 i Steinbukken. Disse to energiaspektene fremmer utvikling, på godt og vondt. Syklusen setter i gang uunngåelige forvandlinger som vil utvikle menneskets natur, frivillig eller under tvang.
Saturn-Uranus-syklusen varer i 45 år. Konjunksjoner: 1897 på slutten av Skorpionen, 1942 på slutten av Tyren, 1988 på slutten av Skytten, 2032 i Krepsen. Saturn innfører grenser og forsakelser. Den holder fast ved fortiden og tradisjonene. Uranus prioriterer på sin side frihet, handling og innovasjon. Noen klamrer seg til trygghet, mens andre taler frihetens sak.
Saturn-Neptun-syklusen varer i 36/37 år. Konjunksjoner: 1882 i Tyren, 1917 i Løven, 1953 i Vekten, 1989 i Steinbukken, 2026 i Væren. Saturn holder fast ved sin trygghet og sine grenser, mens Neptun oppmuntrer til omfattende humanitære initiativer. Den fremmer medfølelse og viser samtidig hvilken kraft det kan ha.
Saturn-Pluto-syklusen varer i omtrent 34 år. Konjunksjoner: 1915 i Krepsen, 1947 i Løven, 1982 på slutten av Vekten, 2020 i Steinbukken. Denne konjunksjonen varsler en langsom, men samtidig kraftfull forvandling. Det som har vært skjult, kommer frem i lyset og utløser en fornyelse som åpner for nye perspektiver.
Uranus-Neptun-syklusen varer i 172 år. Konjunksjon: 1821 i Steinbukken, opposisjon i 1906/1911, avtagende trigon i 1938/1934, avtagende kvadrat i 1953/1957, avtagende sekstil i 1965/1968, konjunksjon i 1993/1994 i Steinbukken. Alt som har krystallisert seg sammen med Saturn, går i oppløsning. Utviklingen er uunngåelig. Den personifiseres av genier. Kampen mot forurensning starter, og vitenskapen kommer i harmoni med livet.
Uranus-Pluto-syklusen varer i 118 år. Konjunksjon i 1850 på slutten av Væren, opposisjon i 1901/1902, avtagende trigon i 1921/1922, avtagende kvadrat i 1932/1933, avtagende sekstil i 1943/1944, konjunksjon i 1965/1966 i Jomfruen, avtagende sekstil i 1995/1996. Denne spesielt kraftfulle og raske konjunksjonen fører til en fornyelse av sivilisasjonen, som begynner med en negativ fase. Den avslører de skadelige virkningene av enkelte verdier som nødvendigvis må fornyes.
Neptun-Pluto-syklusen varer i 486 år. Den siste konjunksjonen fant sted i 1891/1892 i Tvillingene, og den avtagende sekstilen opptrådte mellom 1950 og 1990. Denne store syklusen fører til en forvandling av menneskets bevissthet, slik at den kan løfte seg mot det guddommelige. Denne konjunksjonen, som fant sted på 1800-tallet, symboliserer begynnelsen på en ny æra hvis natur ingen kjenner.






